Påmelding og program til LNU-konferansen 2025: Hvorfor så stille, Lille Persille? - muntlig mot og mestring i klasserommet

Påmeldingen starter SNART! Følg med på vår hjemmeside og facebookside!

Tid og sted: 21.-22. mars på Quality Hotel Edvard Grieg i Bergen

Nedenfor finner du informasjon om programmet.

Velkommen!

LNU-konferansen 2025 er lagt til Inger Hagerups fødeby Bergen. Ta på deg din lysegrønne kjole og møt opp til et norskfaglig ball om muntlig mot og mestring!
For hvordan kan vi lærere skape et trygt rom der elever våger å si sin mening og deler sine tanker - selv om andre er uenige? Hvordan skal vi få den tause majoritet i tale? Og hvordan kan vi gi faglige tilbakemeldinger på elevers muntlige kompetanse samtidig som vi styrker mestringsfølelsen?

Målet med konferansen er å gi lærere inspirasjon og konkrete verktøy til å støtte elevene i å bli trygge deltakere i det muntlige klasserommet.

Program fredag 21. mars

10.30: Velkommen, ved styreleder Liv Cathrine Krogh

10.45: Åpning av konferansen

11.00: Jens Elmelund Kjeldsen. Si det som det er! En liten refleksjon om ytringsvilje, ytringsevne og ytringskultur.

Å leve blant andre mennesker krever evnen til hensiktsmessig muntlig kommunikasjon. Ingen annen form for interaksjon gjennomsyrer menneskets liv så mye som det talte ord. I familien og på jobben, i fritiden og i offentligheten, er evnen til å tale og lytte uomgjengelig. Selv i skriftens og teknologiens tid vinner det talte ordet frem: Vi lytter til podkaster, lydbøker og nyhetsartikler. Vi kommuniserer muntlig med chatbots, AI-companions og annen KI. Vi er født med evnen til å tale og lytte, men muntlighet er en kompetanse som må dyrkes og utvikles. Det er en av skolens viktigste oppgaver. Denne presentasjonen gir en liten refleksjon over hvorfor og hvordan vi kan utvikle elevers ytringsvilje og ytringsevne, og hvordan dette kan bidra til å skape en ytringskultur der alle kan bli hørt og flere tør å si det som det er.

Jens Elmelund Kjeldsen

Jens E. Kjeldsen er professor i retorikk ved Universitetet i Bergen og tidligere professor II i praktisk retorikk ved Universitetet i Oslo.

Kjeldsen har forsket omfattende på muntlig formidling, taler, talekunst og presentasjoner. Han er stifter og leder av den nasjonale talekonkurransen Ta ordet! samt prisen Årets tale. Han har blant annet ledet det pedagogiske forskningsprosjekt Derekrit, som jobbet med å styrke undervisning og kritisk tenkning i forbindelse med muntlig formidling, retorikk og demokratiundervisning i videregående skole. Kjeldsen er blant annet forfatter av bøkene Virksomme ord og Speechwriting in theory and practice. Kjeldsen jobber nå med boken Ta ordet!, som retter seg mot lærere i videregående skole. Boken utforsker muntlighet, taler og retorikk, og gir innsikter som kan forbedre undervisning i muntlighet i skolen.

Foto: Tove K. Breistein

11.45: Pause

12.00: Lars Fr. H. Svendsen. Ikke ta det så personlig!

Mer informasjon kommer.

Lars Fr. H. Svendsen

Lars Fr. H. Svendsen, f. 1970, er doktor i filosofi og professor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitet i Bergen, og tankesmien Civita. Han har blant annet utgitt bøkene Kjedsomhetens filosofi (1999), Ondskapens filosofi (2001), Hva er filosofi (2003), Frykt (2007), Arbeidets filosofi (2011), Frihetens filosofi (2013), Ensomhetens filosofi (2015), Å forstå dyr (2018), Løgnens filosofi (2020), Håpets filosofi (2023) og Dumhet, idioti og dumme idioter (2024). Bøkene er oversatt til 33 språk. Nettside: https://www.larssvendsen.no

Foto: Simen Kjellin

13.00: Lunsj

14.00: Guri Fjeldberg. Hvilken bok vil du helst fyre med? Ti spørsmål som kan få fart i den litterære samtalen.

Selv en elendig leseopplevelse kan inspirere til en spennende samtale for elever som får hjelp til å verbalisere en gyldig smaksdom. Spørsmålene Fjeldberg presenterer, har hun samlet gjennom mange år med klasseromsbesøk. De hjelper elevene å bli bevisste sine egne vurderingskriterier – og sette dem opp mot hverandre. Hva gjør for eksempel en bok viktigere enn en annen?

Guri Fjeldberg

Guri Fjeldberg (f. 1969) er frilans litteraturkritiker med barne- og ungdomslitteratur som spesialfelt, og har anmeldt for blant annet Bergens Tidende og Aftenposten. I en årrekke har hun veiledet elevjuryer i kåringer som Uprisen, Bokslukerprisen og Ungdommens Kritikerpris. Hun er utdannet journalist, norsklærer og vaktmester med en master i barnelitteratur fra Universitetet i Newcastle. Hun står også bak anbefalingsguiden 101. De beste barne- og ungdomsbøkene 2005-2015 (Gyldendal, 2015).

Foto: Solvor Nærland

14.45: Pause

15.00: Jonas Bakken i samtale med Marte Blikstad-Balas og Jon Smidt. Hva skal vi med norskdidaktisk forskning?

Siden 2011 har Norsklæreren hatt en egen seksjon for vitenskapelige artikler. Over 50 artikler er utgitt i løpet av disse 14 årene, men er det noen som leser dem? Hva skal vi egentlig med norskdidaktisk forskning? Leder for den vitenskapelige redaksjonen, Jonas Bakken, har invitert to særdeles kompetente norskdidaktikere til en selvkritisk samtale: Jon Smidt, mangeårig redaksjonsmedlem i Norsklæreren, og Marte Blikstad-Balas, tidsskriftets hyppigste bidragsyter.

Jonas Bakken

Jonas Bakken er professor i norskdidaktikk og leder av Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo. Han forsker på temaer som retorikkdidaktikk, litteraturdidaktikk og minoritetsperspektiv i norskfaget og er leder av den vitenskapelige redaksjonen for Norsklæraren. Bakken var også medlem av kjerneelement- og læreplangruppa for norsk under fagfornyelsen. Han har blant annet skrevet boka Retorikk i skolen (Universitetsforlaget).

Marte Blikstad-Balas

Marte Blikstad-Balas er professor i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun underviser og veileder kommende norsklærere på Lektorprogrammet, og har skrevet en rekke artikler og bøker om hva som kjennetegner lesing og skriving i norskfaget. Marte er spesielt opptatt av hvordan digitalisering endrer måten vi underviser og lærer på i norsktimene. 

Jon Smidt

Jon Smidt er professor emeritus i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning på NTNU, Trondheim. Han begynte som norskdidaktisk forsker tidlig på 1980-tallet, mens han ennå var norsklærer i videregående skole, med et doktorgradsprosjekt om elevers litteraturarbeid (Seks lesere på skolen) og var seinere med i flere forskningsprosjekt om skriving og skrivepedagogikk. Han har i flere år vært medlem av den vitenskapelige redaksjonskomiteen i Norsklæreren. I 2023 var han en av fem seniorer fra Danmark, Finland, Sverige og Norge som skrev om «Morsmålsdidaktisk forskning og profesjonalisert lærerutdanning» i et 50-års-perspektiv.

Foto: Errol Fyrileiv

15.45: Pause

18.00: Lyrisk kvarter

Alle norsklæreres drømme-vorspiel! En live performance av podcasten Lyrisk kvarter, som produseres av Litteraturhuset i Bergen. De to litteratur-professorene tar med seg en gjest og fire svært gode dikt, og vi kan bare lene oss tilbake og lytte til deres inngående, livlige og lystige samtale.

Frode Helmich Pedersen

Frode Helmich Pedersen (f. 1976). er professor i Nordisk litteratur ved UiB og kritiker i Morgenbladet og Bokvennen litterære avis. Han har forsket på tysk og nordisk litteratur og blant annet skrevet en bok om Bjørnstjerne Bjørnson.

Jørgen Sejersted

Jørgen Sejersted (f. 1967) er professor i Nordisk litteratur ved UiB. Han har forsket på nordisk litteratur med vekt på Ludvig Holberg og Henrik Wergeland.

19.30: Festmiddag og utdeling av LNU-prisen

Lørdag 16. mars

09.00. Marit Skarbø Solem. Kan man sette karakter på en dialog?

«Læreren skal sette karakter i norsk muntlig basert på kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig.», sier LK20. Men hva innebærer egentlig det, sånn helt konkret? Dette foredraget viser eksempler på muntlige vurderingssituasjoner og diskuterer hvorfor det er utfordrende å vurdere elevers muntlige kompetanse generelt og samtalekompetanse spesielt.

Marit Skarbø Solem

Marit Skarbø Solem er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Vestfold. Hun har lang erfaring med undervisning, forskning og utviklingsarbeid knyttet til muntlige ferdigheter, blant annet i prosjektet CAiTE (Conversation Analytic innovation for Teacher Education), der hun forsket på vurderingssamtaler og muntlig eksamen.

09.45: Pause

10.00: Parallelle sesjoner, del 1

Parallel 1: Anita Melvold. Praktiske innganger til muntlighet på yrkesfag.

Norsk på yrkesfag skal utvikle elevene som aktive medborgere, kritiske lesere og samtidig gjøre dem yrkesforberedt. Hvordan kan vi utvikle elevenes muntlige ferdigheter på en måte som hjelper dem i denne utviklinga? Melvold tar utgangspunkt i Melvold og Sæthers Temainnganger i praksis. Norsk for yrkesfag (2024) og presenterer konkrete undervisningsopplegg der elevene utvikler sine muntlige ferdigheter både gjennom fagsamtaler og gjennom øvelser som skal forberede dem på det framtidige yrkeslivet.

Anita Melvold

Anita Melvold er lærer ved Thora Storm videregående skole i Trondheim. Hun har en mastergrad i nordisk litteratur fra NTNU, og har undervist i norskfaget siden 2008. Sammen med Vibeke Sæther ga hun i 2020 ut boka Temainnganger til norskfaget – ei verktøykasse for klasserommet. De fulgte opp med Temainnganger i praksis. Norsk for studieforberedende og Temainnganger i praksis. Norsk på yrkesfag i 2024. I bøkene viser Sæther og Melvold hvordan en tematisk tilnærming til norskfaget kan øke elevenes opplevelse av relevans i faget, og hvordan en slik tilnærming kan gjennomføres i praksis.

Parallell 2: Jannike Ohrem Bakke og Fride Lindstøl. Med pulten som spillerom og klasserommet som scene. - Om å iscenesette muntlige ferdigheter.

I denne parallellsesjonen utforsker vi dramaturgi som et praktisk håndverk for å komponere undervisning i muntlighet. Vi ser på muntlige, didaktiske grep som kan anvendes i ulike undervisningsfaser. Vi vektlegger kollektive arbeidsformer og estetiske innganger. Hvordan kan pulten brukes som spillerom? På hvilke måter kan klasserommet med helt enkle midler bli en scene? Eksemplene er hentet fra Jon Fosses tekster og elevtekster og egner seg best for 8.-13. trinn. Sesjonen passer for deg som vil jobbe med taleklima og spontan og forberedt muntlighet.

Jannike Ohrem Bakke

Jannike Ohrem Bakke er førsteamanuensis og merittert underviser ved universitetet i Sørøst-Norge, der hun blant annet underviser og forsker på dramaturgi, litteraturdidaktikk og grunnleggende ferdigheter, særlig skriving.  Hun leder forskergruppen «Klasseromforskning» sammen med Fride Lindstøl. For tiden arbeider Bakke med prosjektet «Leseløp», som handler om å skape god, kollektiv leseundervisning. Bakke har tidligere arbeidet mange år som underviser i skolen, som skoleleder og som underviser ved universitetet i Køln. Hun har skrevet lærebøker for grunn- og videregående skole og for universitetet. Den siste boken, som hun har redigert sammen med Kåre Kverndokken, handler om muntlighet: 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på - en teoretisk og praktisk muntlighetsdidaktikk (Fagbokforlaget, 2024)

Fride Lindstøl

Fride Lindstøl er førsteamanuensis og merittert underviser ved universitetet i Sørøst-Norge, der hun blant annet underviser og forsker på estetiske læringsprosesser, dramaturgi og litteraturdidaktikk. Hun leder forskergruppen «Klasseromforskning» sammen med Jannike Ohrem Bakke. For tiden arbeider Lindstøl med prosjektet «Leseløp», som handler om å utforske og utvikle kollektiv leseundervisning sammen med lærere i grunnskolen. Den siste studien hun har arbeidet med, handler om hvordan lærere kan utforske og uttrykke Jon Fosses tekster gjennom å ta i bruk klasserommet som scene og pulten som spillerom.

Parallell 3: Siv Sørås Valand. Snakke, skrive, snakke, og skrive en gang til – om dialogrammen som møtepunkt for skriving og samtale.

Kjenner du igjen beskrivelsen av eleven som snakker reflektert og kunnskapsrikt i samtale, men som ikke får det riktig til med skrivingen? Eller eleven som skriver så lite i førsteutkastet at det er vanskelig å gi nyttig respons? Siv Sørås Valand har plundret med følgende problemstillinger: Hva skal til for å støtte elever i å overføre tanker, innspill og idéer fra samtale til skrift? Og hvordan kan vi få eleven til å produsere nok relevant tekst til at formativ underveisvurdering kan virke læringsfremmende? I sitt phd-prosjekt undersøker hun hvordan en «dialogramme» ved hjelp av stemmestyrt skriving og samtale kan bidra til å løse opp i skrivefloka. I foredraget presenterer hun konkret metodikk og eksempler fra klasserommet. Spoiler: Ja, KI-teknologi er involvert, men tanke- og formuleringsarbeidet forbeholdes eleven. Og nei, muntlighet skal IKKE erstatte skriving.

Siv Sørås Valand

Siv Sørås Valand har jobbet i over 20 år som norsklærer på ungdomstrinn og i videregående skole, på yrkesfag og studiespesialiserende. Hun er særlig opptatt av å bevare skriving som grunnleggende ferdighet og som redskap for kunnskapsutvikling og læring. Valand var daglig leder i LNU frem til mars 2024 og engasjerte seg sterkt i debatten etter slippet av ChatGPT i 2022. Hun er nå stipendiat ved Universitetet i Oslo og involvert i forskningsprosjektet «Læring i algoritmenes tidsalder».

Parallell 4: Tor Thorvaldsen. Sirkelsamtalen - en effektiv muntlig vurderingsform for videregående og høyere utdanning? 

Lærere uttrykker at det er svært tidkrevende å gjennomføre formelle muntlige vurderinger. Denne sekvensen beretter om et utviklingsarbeid som søkte å effektivisere det muntlige vurderingsarbeidet ved en videregående skole; en prosess som gav empiri til en Phd om dialogisk praksis i skolen. Ved St. Svithun videregående skole i Stavanger ble denne muntlige metoden, sirkelsamtalen, raskt tatt i bruk i flere fag - og er i dag institusjonalisert der. Parallellsesjonen tar avslutningsvis opp om sirkelsamtalen kan brukes som muntlig eksamensform. 

Tor Thorvaldsen

Tor Thorvaldsen har jobbet som lektor i ungdomsskolen og i videregående skole i 25 år, de siste årene også på lektorutdanningen ved UiS - parallelt med å gjennomføre en doktorgrad i historiedidaktikk (om å ta muntlighet i bruk i historieundervisningen). Han har også vært tilknyttet Lektorlaget lokalt og sentralt, og blant annet sittet i deres fagutvalg for norsk.

10.45: Pause

11.00: Parallelle sesjoner, del 2, med samme foredrag som i del 1

11.45: Pause

12.00: Kjersti Rognes Solbu og Jon Opedal Hove.

Vi har bedt Kjersti og Jon om å runde av konferansen og gitt dem frie tøyler. Alle som har opplevd denne duoen tidligere, vet at det bare er å glede seg!

Kjersti Rognes Solbu

Kjersti Rognes Solbu jobber på 17. året som norsklektor ved Fyllingsdalen VGS i Bergen. Hun har skrevet boka Samtidslyrikk i klasserommet (Fagbokforlaget, 2017) sammen med kollega Jon Opedal Hove, og redigert boka Det (nye) nye norskfaget (Fagbokforlaget, 2019) sammen med Marte Blikstad-Balas. Solbu har holdt flere kurs og foredrag for norsklærere, blant annet gjennom Skrivesenteret på NTNU, der hun var ansatt fra 2016-2020. Hun skryter fortsatt av at hun har vært daglig leder i LNU, selv om det begynner å bli lenge siden (2007-2014). 

Jon Opedal Hove

Jon Opedal Hove jobber på Fyllingsdalen vgs., der han underviser i norsk og historie. Han har skrevet flere artikler og bokmeldinger i Norsklæreren, og i 2017 ga han ut boka Samtidslyrikk i klasserommet sammen med kollegaen Kjersti Rognes Solbu. Han er også en av forfatterne av læreverket Grip teksten. Det kan nevnes at Opedal Hove er en svært populær kursholder for LNU.

12.45: Avslutning

13.00: Lunsj